Av og til er suppe bare skikkelig digg. En deilig varmende suppe. Noe som også er deilig er å se klokken passere 20 og at det fremdeles er lyst ute. Vips så har jeg glemt mandagens frustrasjon over tapt sovetime og trøttetryne. Denne uken har vi ikke bare måttet lide oss gjennom trøttetryner. Hele hurven har blitt skikkelig forkjølet og lillemor måtte lide seg gjennom en kraftig ørebetennelse i går. Sjefen sjøl forlangte farmors pannekaker med blåbærsyltetøy på mellom smerteslagene. Noe denne moren gjorde et tappert forsøk på – alt for barna eller hva? Forsøket stod derimot til stryk, siden pannekakesteking viser seg å ikke være min sterke side. Jeg kan sous-vide, langtidssteke, anrette tallerkener og få enhver matgjest til å rulle av stolen og kreve rullestol hjem, men jeg kan altså ikke steke svigermors tradisjonelle norske pannekaker. Forsøkene lignet mer på terroriserte pannekaker hvor små barnefingre har vært og utført prikkedøden. Vel, vel. Jeg skal ha for forsøket samt at de siste to faktisk lignet på pannekaker, hvorpå fireåringen roser meg med oppmuntrende «se på den, mamma, nå ligner det på …