Month: november 2013

Kalvelever er gourmetmat!

Lammelever har vært en del av kostholdet mitt så lenge jeg kan huske. Stekt i litt mel med salt og pepper, servert med brun sjy. Det spiste jeg omtrent en gang i uken i oppveksten min. Dette har gjort at jeg alltid har likt både smaken og konsistensen av lever. Lever og innmat har dessverre vært uteglemt fra kostholdet de siste årene, men nå har jeg sakte, men sikkert begynt å innføre det igjen. Til mannens noe store fortvilelse. Sitter du og tenker: lever? æsj! Vel, kalvelever er faktisk gourmetmat (i Frankrike – der spiser de jo også snegler da…). For ikke å snakke om hvor fantastisk næringsrik og billig lever er. Stekt kalvelever / Foie de Veau a la Lyonnaise uten mel 4 ss smør eller ghee 1 løk i tynne skiver 500 gram kalvelever Salt og pepper Smelt 2 ss smør i en panne på middels varme. Sauter løken til den er myk. Sett løken til side. Del leveren opp i tynne skiver (ca. 1 cm). Krydre med salt og pepper. Stek leverskivene i …

To treat or not to treat? Hva med sinnsykt gode banan- og sjokolademuffins?

Et stadig tilbakevendende tema i paleoverdenen er diskusjonen rundt paleotreats. For om du tar ti ingredienser, som hver for seg er paleo, og blander de sammen til en kake – er den da paleo? Paleo handler om å spise ren og naturlig mat. Hvorvidt man skal tillate seg paleotreats avhenger av en ting, om du spør meg. Er du ny innenfor paleo og kommer fra et kosthold med mye sukker og ferdigmat, så må du «rense» kostholdet ditt. Ikke erstatte kaker med paleokaker eller frokostblanding med paleofrokostblanding. Gjør du det, så blir du ikke kvitt de dårlige vanene du har tilegnet deg. Du må rett og slett starte fra scratch og lære deg å spise ren mat. Har du derimot spist paleo en stund, fått kontroll på det grunnleggende kostholdet og merker helsefordelene ved å utelate for eksempel korn og meierivarer, så ser jeg ikke noe i veien med å unne seg paleotreats. Pass bare på å ikke belønne deg med paleotreats for hver minste lille ting – da havner du fort i dårlige vaner …

Heksebrygg og appelsinsjokolademousse

Det er litt av hvert som går i huset vårt om dagen. Foreløpig har jeg klart å holde meg frisk, mens mannen og lillemor har det ikke så greit. Da lillemor stod opp i morges spurte jeg hva hun ville ha til frokost. Hun svarte: Noe som gjør meg frisk. Heksebrygg it is! Heksebrygget mitt er fast inventar når forkjølelsessesongen starter. Jeg drikker det hver kveld og lillemor fikk det til frokost. Om ikke det gjør henne frisk, så lindrer det i hvert fall halsen og det kan også virke forebyggende for de friske i huset. I går kveld lagde jeg også en slags sjokolademousse om man kan kalle det det. Godt var det i hvert fall og oppskriften finner du under heksebryggoppskriften. Heksebrygg 2,5 dl kokende vann 2 skiver sitron 1 skive appelsin 2 cm ingefær, delt i skiver 1 kanelstang 1 ss honning 1 ss gelatin (valgfritt) Hvis du skal ha gelatin i heksebrygget, så må du begynne med å løse det opp i litt kaldt vann i koppen. Deretter heller du over …

Lørdagsgodteri, nei takk!

Lørdagsgodt er så vidt jeg kjenner til et noe særnordisk fenomen. Hvordan det etablerte seg kjenner jeg ikke til, men av en eller annen grunn (mest sannsynlig for å gjøre det enklere for foreldre å si nei til sine barn) så har lørdagsgodtregelen etablert seg i de fleste familier. Godteri er fyfy på hverdager og kun tillatt på lørdager. Sånn er det ikke hjemme hos oss. Dette er det mange som stiller seg undrende til, og nabobarna sperret opp øynene da lillemor spurte etter en sjokoladebit på en tirsdag. Jeg kan jo begynne med å presisere at jeg er såpass pragmatisk at jeg forstår at godteri ikke er noe jeg kan eliminere fra mitt barns liv. Det er tilstede, selv om jeg innerst inne kunne ønske salg av smågodt (æsj) ble forbudt. Når det kommer til sjokolade derimot… Sjokolade er min store nytelse i livet, og det har selvsagt smittet over på lillemor. Jeg pleier å sammenligne lørdagsgodtkulturen med norsk alkoholkultur. Avholds på hverdager, ravende dritings på lørdager. Ikke noe godteri på hverdager, fråtsing på …

Blomkål og brokkolisuppe

Den beste måten å få i seg kraft på er å lage deilige supper. Ikke minst er supper fast-food deluxe i en hektisk hverdag. Her i huset er både mannen og lillemor baconfrelste, så mitt triks for å få i dem suppe er å tilsette bacon. Dette viste seg å også fungere på nabojentene som spiste sammen med oss, og da det var tomt for bacon tok de på litt saus i stedet (les: baconfett fra baconskålen). Blomkål og brokkolisuppe 1 blomkål 1 brokkoli 1 purreløk, ikke bladene 3 fedd hvitløk 1,5 liter god kraft (ev. buljong) 2 pakker bacon (helst økologisk) Salt og pepper Del opp blomkål, brokkoli, purre og hvitløk og kok det i kraften i ca. 20 minutter. Mos med en stavmikser og smak til med salt og pepper. Tilsett urter etter behov – kommer an på hvor smakfull krafta/buljongen er. Sprøstek bacon i en stekepanne og hell over litt baconfett i suppen.

Verdens beste lammelår

På torsdag var vi og hentet lammet vårt. Et stort økologisk lam på 17 kilo som har beitet på Høland.  Lammet fikk vi kjøpt gjennom gården Søndre Oppegård som forhåpentligvis også skal levere juleribba vår i år. Lammet var heldigvis ferdigpartert, og vi fikk fryst ned mesteparten. Det ene låret la jeg til marinering torsdag kveld og på lørdag utgjorde det min beste lammemiddag noen sinne. For dette lammet var noe så inn i granskauen godt. Det er ingen tvil om at lammet har hatt gode beiteområder og lite stress under slakting. For ikke å snakke om at ferskere lam skal du lete lenger etter i butikken. Dette var rett og slett N Y D E L I G. Ryktene forteller at deler av partiet ble sendt til Statholdergaarden – det kan jeg godt forstå. Og du, lam er kjempesunt! Se nederst for litt mer informasjon om saken. Lammelår Legg låret til marinering et par dager før det skal spises. 8 fedd hvitløk, delt i to + 3 fedd til steking 2 kvister rosmarin + 2 …

Tomatgrateng med søtpotetlokk

Tirsdag kveld var en superkveld på kjøkkenet. Etter en tur på Ultra hadde jeg blant annet 1 kilo lammelever som skulle brukes (32 kroner kostet det – billig supermat!) Jeg hadde derfor storproduksjon av diverse matretter som er fint å ha klart fryseren. Det ble leverkaker (50/50 av lammelever og lammekjøttdeig), Gry Hammer sine seikaker og leverpostei, surdeigsbrød, kraftkoking og håndtering av 5 liter ferskmelk fra bonden. Vi har melka i gammeldags melkekanner i kjøleskapet – nostalgisk melkedrikking på høyt nivå med andre ord (bortsett fra at jeg drikker ikke melk). I ettermiddag skal vi hente bæ, bæ, lille lammet vårt som skal få fylle fryseboksplassen vi låner hos svoger. Fryseskapet vårt er for lengst fylt til randen med kalv og elg. Så vær forberedt på en del lammeretter fremover. I mellomtiden prøver vi å bruke mest mulig av kalvekjøttet vårt. Vi har fremdeles mye kalvekjøttdeig igjen og i går lagde jeg derfor en slags grateng med tomater og søtpoteter. Du kan selvfølgelig bruke vanlig kjøttdeig (velg da helst økologisk pga fettsammensetningen) eller karbonadedeig. Gratenger og …

Høstkonferansen oppsummert

I helgen var jeg sammen med en gjeng med herlige og engasjerte mennesker som besøkte Lille Månes høstkonferanse. Først av alt: Tusen takk til Lille Måne for et fantastisk arrangement. Programmet var variert og hadde noe for alle og enhver. Som Pål Jåbekk fortalte i avslutningen – det er ikke ny kunnskap som ble presentert. Det er gammel kunnskap, men kunnskap som vi fremdeles må bruke for å få ut viktige budskap. På min toppliste over helgens foredrag er Robert Lustig (hovedattraksjonen, selvsagt), Thor Foseid, Sara Lossius og Espen Rostrup. I tillegg var innleggene fra Trond Lund, meieribestyrer i Rørosmeieret og Ann Merete Furuberg, leder Norges Bonde- og småbrukarlag svært velkomne. Det er viktig å vise at det finnes bønder og produsenter som er oppriktig opptatt av helsen vår, og opptatt av å lage produkter som skal gi oss bedre helse fremfor å spise mest mulig, billigst mulig. De hadde virkelig kommet til rett publikum, hvor det på høyt nivå foregikk langing av myse, oppskrifter på fermenterte produkter og telefonnummer til bønder som leverer gressforet …

Krydret gresskarbrød

Enda en gresskaroppskrift – jeg blir rett og slett ikke lei av gresskarets fantastiske bakeevne. Denne gangen er det et krydderbrød inspirert av Against all grain sitt gresskarbrød. Jeg er rett og slett hekta! Utrolig godt på smak, saftig og nydelig med en god klump smør på. Krydret gresskarbrød 3 egg 2 toppede ss mandelsmør 0,75 dl lønnesirup 1 banan 0,75 dl gresskarpuré 3 ss ghee eller kokosolje 2 ts sitronsaft 1 ts vaniljepulver 4 ss kokosmel 1,5 ss kanel 2 ts muskatnøtt 1,5 ts bakepulver 0,5 ts natron 1/2 ts revet sitronskall 1/2 ts malt ingefær 1/4 ts havsalt Mos sammen våte ingredienser med en stavmikser. Ha i det tørre og bruk stavmikseren for å få en jevn røre. Ha røren i en brødform og stek på 175 grader i 60 minutter. Server sammen med en generøs porsjon smør (om du tåler smør).